Discobelle (SE) spiller på Blå i kveld! I den anledning har vi tatt en liten prat med Martin Andersson (fyren til venstre på bildet). Men først en liten omvei:
Budbringerens overtak var tittelen på en bok "filosofen" Trond Berg Eriksen ga ut i 1987. Jeg er hjelpe meg så gammal (og var så bråmoden) at jeg leste den det samme året. Grimstad Bibliotek var helt konge på å ta inn sånt – og definitivt det nærmeste man kom internett på 80-tallet.
Hvis ikke jeg husker feil handler boka om at formidlingskulturen har tatt over for innholdskulturen og at formidleren har fått mer makt enn produsenten. At musikkanmelderen betyr mer enn musikeren, at hallomannen er mer kjent enn programlederen etc.
På mange måter er det noe av det samme som har skjedd med musikken de siste årene. Artistene kommer og går med sesongen, og får ikke en gang solgt skivene sine. I stedet har bloggene kommet inn som et mellomledd, som sorterer ut det som er verdt å høre, og lar det som ikke er verdt å høre ligge i evig mørke.
Bloggene er blitt som noen slags musikalske munnskjenker – de gir oss det vi vil ha, og lar oss få slippe å høre om resten. Discobelle drives av fire kompiser fra Malmø er en av de mest konsistente bloggene som finnes: i over to år har guttene postet kvalitet på websiden sin. Parallelt har de naturligvis fått noen velvoksne og ditto kvalitative harddisker. At de nå tar steget fra blogg til DJing er derfor ikke så rart, og kanskje ikke noe vi trenger å skrive masteroppgave om. La oss i stedet gi ordet til Martin.
Hvor mye tid bruker dere på Discobelle daglig? Jeg går ut i fra at dette ikke er noe fulltids-opplegg.
– Selv bruker jeg noe sånt som en time om dagen. Jeg går gjennom mails, blogger etc. Vi får mesteparten av musikken sendt til oss, så det tar naturlig nok en del tid. Tror de andre bruker noe av det samme.
Så hva jobber dere egentlig med?
– Jag er informasjonsrådgiver på høyskolen i Malmø. Niklas jobber på med studielån på CSN, Kristian er lydtekniker på Color Line mellom Oslo og Kiel. Og så er det Björn som er deleier i et webfirma.
Dere har gjort en del DJ-giger i det siste. Noe høydepunkter så langt?
– Milano var veldig bra. Vi spilte på en fest for magasinet Pig Mag sammen med Simian Mobile Disco og SebastiAn. Ellers er Stockholm morsom å besøke fordi vi har mange kompiser der, og København er alltid like gærnt.
Og hvordan er Malmö?
– Malmö har en veldig bra klubbscene, med steder som The Rumble, Drama og I Love. Folk er kanskje litt mer åpne og avslappede her, enn for eksempel i Stockholm, der det iblant kan bli litt stivt.
Hva er deres inntrykk av Oslo som klubb-by?
– Jeg har dessverre bare vært i Oslo en gang tidligere, og da var jeg ganske liten. Men jeg har lest en del om klubber og DJer som Blå, Jaywalkers etc. Når det kommer til norsk musikk har jeg nok best kjennskap til nydiscoen til Lindstrøm, Prins Thomas, Skatebård etc. Vi har lastet opp musikk fra samtlige av dem. Dessverre har jeg ikke hørt så mye renskåret norsk klubbmusikk, men det håper jeg det blir en endring på.
A propos opplasting: Hva er deres holdning til hele nedlastning vs salg-problematikken?
– Det der er et litt kinkig spørsmål. Vi betrajter oss mer som et promoverktøy for artister. Vi hjelper dem å nå ut med musikken sin til et interessert publikum. Du kan godt si at vi er som kuratorer som hjelper til med å tipse om ny og interessant musikk. Det er ofte snakk om artister som tidligere har vært helt marginale og kanskje bare solgt noen hundre skiver. Nå kan de nå tusenvis av mennesker over hele verden. Det er klart at artistene skal tjene penger på kunsten sin, men tidligere har platebransjen stukket av med de inntektene som artistene burde fått selv. Med den nye teknologien kan man hoppe over en del kanaler og se til at musikken både når ut, og at man i tillegg får betalt for det man arbeider med.
Får dere ofte henvendelser fra artister som ber dere fjerne musikken deres?
– Egentlig ikke. Det har skjedd ved et par anledninger, men i de tilfellene har vi fått tilbud om å laste opp låten, eller en annen eklsklusiv låt, ved en senere anledning. For eksempel lastet vi opp en The Rapture-låt som ikke var helt ferdig. Da fikk vi en mail fra Ewan Pearson som hadde produsert den. Han sa vi heller kunne få den når den var ferdigmastret.
I jazzteorien heter det at musikkhistorien alltid veksler mellom hot (bebop/dixieland/jazzrock etc) og cool (swing/cool jazz/fusion etc). Det samme forholdet kan sies å være mellom hip hop (hot) og electro (kjølig). Dere poster både hip hop og elektro. Hviken retning føler du musikken går i om dagen?
– For meg virker det som om musikken har begynt å gå litt fra hard elektro (f.eks. ny fransk elektro) til noe litt mykere, mer dynamisk og disco-orientert, selv om uttrykket fremdeles kan være ganske mørkt. Jeg tenker først og fremst på navn som Chromatics, Cut Copy og liknende.
Jeg tror du kan være inne på noe der. Til og med dama mi har begynt å høre på disco! Hva kan Blå-publikummet forvente seg i kveld?
– De kan forvente seg et rått og svett party. Forhåpentlig skal vi få vist dere hvordan man fester i Malmö!
|