Profeten ble, i tillegg til juryens Grand Prix i Cannes og London Film Festivals topp-pris, belønnet med ni Césarpriser; blant annet for beste film, regi, manus, foto, mannlige hovedrolle og mannlige birolle. Til stor applaus og generell enighet om at det var fullt fortjent. Og du trenger ikke se mye av filmen før du aner at både internasjonale og franske juryer var inne på noe - for dette er en film av den gamle skolen. En film som ikke slurver med persontegningene og som tar seg tid til å forklare historiens grunnleggende forutsetninger. Uten å være treg og uten å sløse med tiden. Som klart og tydelig setter stemningen, som uten nåde drar deg med inn - og som ikke slipper taket. Ikke én gang i løpet av sin drøyt to og en halv times spilletid.
Profeten åpner med at den 19-åringe taperen Malik (åpenbaringen Tahar Rahim) settes i fengsel. Han påstår at han er uskyldig, men inn åker han likevel; for å sone en dom på seks år, for vold mot en tjenestemann. Han kjenner ingen, kan ingenting, er araber - og blir et lett bytte for César (en fantastisk Niels Arestrup) og dennes korsikanske gjeng. En gjeng som styrer fengselet ved hjelp av korrupte vakter, penger utenfra og vold. Rå vold.
Korsikanerne ønsker at Malik skal drepe en fyr som snart skal innom fengselet deres (via en midlertidig transfer), og at denne skal drepes med barberblad. Et barberblad Malik må gjemme i munnen og holde mellom tennene når han kutter. Allerede her er han så jævlig i trøbbel at vi har vondt av ham. Men verre blir det: Mannen korsikanerne ønsker drept er også araber, og en slik likvidering vil selvsagt gjøre Malik til fritt vilt for alle fengselets andre arabere. Og dette er bare begynnelsen.
Jacques Audiards mesterverk av en fengselsthriller favner imidlertid mye videre enn dette. På nesten umerkelig vis tar den opp i seg tema som rase, klasse, tilhørighet, tilgivelse, utdannelse, overlevelse og nestekjærlighet - uten at vårt fokus forledes fra hovedhistorien om den underlegne, unnselige Maliks desperate kamp for å overleve.
Profeten er en film som både til tross for og på grunn av alle sine nevnte kvaliteter og nådeløse univers, innehar en type hverdagslig naturlighet som gjør at dens fulle tyngde ikke helt slår en mens man ser den. Men idet siste kapittel avsluttes og historien når sin konklusjon, slås omsider lyset på. Med imponerende, nærmest overveldende, effekt.
Profeten har premiere fredag 19. mars og kan sees på Vika 3. Skynd deg.
|