Hva om man kunne forfølge alle mulige konsekvensrekker når man står overfor et vanskelig valg? Hva om man kunne få oppleve hva hvert alternativ vil avstedkomme - for så å gå tilbake og velge det rette? Hendig, om det fungerer. Men hva om man går seg vill i de forskjellige scenariene, og ikke finner tilbake?
Jaco van Dormael (mannen bak vidunderlige Toto le heros) har tenkt seg gjennom dette. Jeg mener virkelig tenkt seg gjennom, og konstruert en mektig intrikat og fascinerende film om det. En film om Nemo Nobody (Jared Leto), som i 2092 er verdens eldste mann og som forsøker å finne ut av hvor og hvordan virrvarret startet.
Trolig startet det da han som liten gutt sto på jernbaneperrongen og måtte velge mellom en far (Rhys Ifans) som ble værende og en mor (Natasha Little) som dro. Så forviklet det seg da han skulle velge mellom de tre jentene som var forelsket i ham. Og så ble det virkelig ille, da hvert av de derav resulterende livsløp igjen bød på sine avgjørende veiskiller: Burde han f.eks. gi Elise (Sarah Polley) en ekstra sjanse, eller la henne gå; burde han forfølge stefarens datter (Diane Kruger) eller ikke - og var nå egentlig Jean (Linh Dan Pham) den rette for ham?
Og hva har (jfr. strengteorien) universets ni dimensjoner, om noe, med det hele å gjøre?
Gjennom en primitiv og ufullstendig skisse som denne, fremstår naturligvis Mr. Nobody som et ille tilredt vrak av et tankeeksperiment. Men takket være van Dormaels disiplinerte visjon - pluss nydelig fotografi, sømløs redigering og en varmende romantisk grunntone, godt hjulpet av sterke skuespillerprestasjoner og utsøkte musikkvalg - blir den i stedet en opplevelse av de virkelig sjeldne. En vakker film som blir mer og mer imponerende jo oftere du vender tilbake til den, jo mer du forsøker å finne feil ved den og jo tydeligere du ser hvordan den henger sammen. En film du bør få med deg. Uten tvil.
Mr. Nobody har premiere fredag 19. mars og kan sees på Ringen 5 og Saga 4.
|