Oops! Her skulle det vel egentlig stått en tekst om noe sånt som musikkvideoformatets standhaftighet (ja, de lages i fleng fremdeles), eller kanskje noe om klubbmusikk-videoformatets uutholdelige letthet. Eller kanskje en unnskyldning til alle som ikke ble invitert på nachspiel i går. Sorry folkens, har dårlig samvittighet ennå. Hotellnach for 20 mennesker er sjelden en god idé. Skulle gjerne invitert på vors idag, men det orker jeg ikke. I et forsøk på å bøte på skaden inviterer jeg herved til virtuelt vors. Kjør inn minijacken og skru opp lyden på anlegget. Her kommer ukas nye klubbmusikkvideoer. Pluss en indieafro-sak. Førstemann ut (over) var franske Flairs, som begynner å få ganske mange fans med sin lettbente take på discopunk-soundet fra slutten av 70-tallet.
Vampire Weekend
har fått ufortjent mye tyn i det siste. Det virker som om bandet alle elsket for to år siden, har gått på en liten popularitetssmell. Urettferdig, spør dere meg. "Cousins" er trivelig lytting og hektisk titting.
Rubix
er en langhåra kid fra Amsterdam som kaster seg på sampledisco-revivalen som har tatt flere blogghouse-DJs på senga i det siste. "Baiser Sur La Disco" betyr forhåpentlig ikke "bæsje på discoteket", men hvis det gjør det, er denne låta et fett nok forsøk på å rebrande noe av det døveste som finnes. Av en eller annen grunn er Blå spesielt rammet.
Jeg har vært fan av The Golden Filters nydisco lenge, men akkurat nå lurer jeg på om metningspunktet er nådd for Giorgo Moroder-inspirerte basslinjer. Kanskje det bare er dagsformen? "Thunderbird" er uansett solide saker.
Konseptuell video alert! Fan Deaths "Cannibal" ser i utgangspunktet ut som en video om en sofagris som prøver å bli kvitt en Fan Death-video på TVen. I virkeligheten er det noe ganske annet som foregår. Sjekk selv:
Ethvert videovorspiel på Smug må ha ukas nobrainer, og her kommer den. Jammer "Party Animal" høres ut som om den er laget for folk på et laverestående utviklingsnivå enn vanlige mennesker. Og det stemmer jo: drita folk slash party animals er noen tusen år etter på Darwin-stigen.
Ny York-DJen Chew Fu er, spør dere meg en av de mest interessante produsentene der ute. Ikke så mye for musikken sin, som for sin totalt respektløse holdning til sjangerskiller. Wileys "Take That" låner beaten til Chew Fus galematias-versjon av Frank Sinatras "New York New York".
Sånn kan det gå. Musikkvideovorset er over for denne gang. Håper du er pussa. Ha en fin tur på byen!
|