Selv om svenskene leverer genuint ubehagelig gode filmer på løpende bånd for tiden, må det sies at timingen for denne ikke er den beste. Med en historie om en ung kvinne som sliter med å komme seg ut av avhengighetshelvetet, finne/holde på en jobb, holde avstand til fortidige (og dårlige) bekjentskap, i tillegg til å takle kjærlighet – med en viss bagasje i sekken – finner vi allerede dér likhetstrekk. Når vi så legger til en fotografisk estetikk som ligner, samme type tørt og vondt lys, og en musikalsk stemning som heller ikke er direkte ulik Engelens, blir det litt forstyrrende.

Men ikke misforstå: I skyggen av varmen er basert på en egen og original bok, der er nok av forskjeller egentlig, det er bare det at undergangsstemningen, smerten og håpløsheten er så velkjente at den ikke kan annet enn å minne om Engelen.

Eller kanskje det bare er meg? Sterkt skuespill blir vi uansett servert, rollefigurene blir raskt ekte mennesker, og samme hvor mye man misliker deres valg, oppførsel, etc. - så sitter man og heier på dem. Som om dét skulle hjelpe.