Øya 2012 | Hva gleder DU deg mest til å høre?
av Redaksjonen lørdag 04. aug / 13:58 | 4 kommentarer
Hey! Nå trodde vi at vi var i ferd med å skrive enda en artikkel om Øyanatt. Men akkurat den handa vi skriver om Øyanatt med har vi fått senebetennelse i, så det blir i stedet en post om Øyafestivalen 2012, og et eventyr av et festivalprogram. Vi kødder ikke. Årets Øyaprogram er som vanlig sterkt, og som vanlig står det studenter, barn, sosialister, romfolk, frpere og akademikere og griner på hvert gatehjørne fordi de nok en gang ikke var kjapt nok ute med å sikre seg Øyapass.
Men det er ikke vårt problem. Vårt problem er at vi er hypp på å lage den perfekte Øyafestivalen 2012-spillelisten. Siden vi er genetisk usikre og disponert for beslutningsvegring, tok vi først en prat med tre gode venner med middels til meget god musikksmak (utvalg og intervju: @D4JANIGUTT1).
Hvem og hva gleder du deg aller mest til på Øyafestivalen i år?
ERLEND MOKKELBOST
Montée og NRK
A$AP Rocky: ”Peso”
Jeg var nettopp i et bryllup i Nordfjordeid, hvilket innebar 8 timer kjøring hver vei. Miksteipen ” LiveLoveA$AP” redda turen, og den gikk på repeat. Kombinasjonen spektakulær norsk natur og A$AP Rocky anbefales. Håper virkelig han klarer å formidle den råe musikken på scenen.
Sugar: ”Tilted”
Dette har jeg gledet meg til lenge - Bob Mould i Oslo. Jeg så han i Los Angeles i 2009, og det var en fantastisk konsert. En moshpit bestående av godt voksne folk - som en gang i tiden var punkere men så nå jobber i filmbransjen - gjorde inntrykk. Da spilte Mould låter fra hele katalogen, og jeg krysser fingrene for at han tar turen innom denne hektiske låten fra ”Beaster”.
Dâm-Funk: "(My Funk Goes) On and On"
Dâm har som misjon å spre gospelet fra tidlig 80-tall, og det gjør han med stil og et stort hjerte. Konserten på Blå tidligere i år og det påfølgende DJ-settet ga meg en av årets absolutt beste utekvelder. Kan bli magisk på Øya.
CHARLOTTE THORSTVEDT
DJ, produsent og musikkhue
John Maus: "Quantum Leap"
Jeg er blodfan av John Maus, og har vært det siden jeg oppdaget han for et drøyt år siden. Jeg elsker den bare, men skranglete lydproduksjonen i låtene hans; den tunge bassen, og ikke minst de karakteristiske mørke vokalene som umiddelbart gir Ian Curtis assosiasjoner. Jeg kommer til å tisse på meg når jeg hører "Quantum Leap". For en basslinje … I tillegg er John Maus, som person, det man trygt kan kalle litt av en freak, i god forstand. Du skjønner hva jeg mener hvis du klikker deg inn på et av intervjuene hans på Youtube. Han er ikke bare en poseur-eksentriker heller, han er faktisk dritsmart, og holder på med en doktorgrad i statsvitenskap for tiden MENS han lever livet som rockestjerne. Hva faen.
Nicholas Jaar: "Time For Us"
Jeg er avstandsforelsket i Nicholas Jaar. Hvis han spurte om vi skulle lage barn så tror jeg nok at jeg ville sagt ja på flekken. Her er nok et irriterende eksempel på en superstjerne av en musiker som også er superintelligent. Han turnerer rundt hele verden mens han tar en mastergad i litreratur vitenskap på en Ivy League-skole, nemlig Brown. Sukk … Og han eier sitt eget plateselskap Clown and Sunset. Har jeg sagt at han bare er 22 år? Han er bare 22 år! I tillegg har han en helt unik sound som jeg er helt hekta på. Han er en del av house-verdenen og henger rundt med gutta i Soul Clap, men han elsker å bryte alle reglene for housemusikk. Låta "Time for Us" er bare pure sex. Har sikkert sett han live fem ganger nå, men vi kjører en gang til!
Ty Segall
Herregud som jeg gleder meg til å kaste meg rundt i moshpitten når Ty Segall spiller. Psykedelisk garage punk på sitt beste. Denne mannen spiller i så mange forskjellige band, og har hatt så vanvittig mange utgivelser at det er faktisk litt vanskelig å følge med på alt det han gjør. Selv beskriver han lydbildet sitt som "Evil evil space rock. Put a little Satan in space and you got the sound." GLEDES!
EMMA CLARE
Journalist & ordspillforsker. Natt&Dag og Alfa
– Nå har det seg slik at ikke egentlig har billetter eller pass eller planer om å dra på Øya-festivalen, i og med at jeg har fått min "dose" i sommer, men hvis jeg på mirakuløst vis fikk festivalpass ville jeg gått på.
Theo Parrish
Ok, dette er strengt tatt på Øyanatt som strengt tatt ikke er på selve festivalen, meeeen jeg er veldig fan av Theo Parrish, så la gå. Pluss at jeg var på en av gigene hans på nyttårsaften i London i 2010, men han kom liksom ikke helt til sin rett på det elendige utestedet. Satser på at Jaeger fikzer biffen.
Frank Ocean "Swim Good"
Hello! Jeg vil se Frank Ocean KUN for å få med meg "Swim Good" live. Jeg får sånne ville hangups på enkelte låter (sist: "Call Me Maybe"), og dette er altså en av dem. Når jeg tenker meg om, er "Swim Good" den eneste Frank Ocean-låta jeg har hørt. Da er det jo en gylden anledning til å se om de andre er like bra. Det kommer sikkert til å bli kjempegay.
Karpe Diem "Piano"
Sommeren 2006 forelska jeg meg i en jovial fyr med akne på Norway Cup (jeg var 14). Yndlingssangen hans var "Piano" av Karpe Diem. I et krampeaktig forsøk på å få han til å forelske seg i meg, lærte jeg meg derfor hele teksten til Piano, og i prosessen rakk jeg å bli ganske glad i "Karpe". Dessuten er de morsomme på scena og har masse dedikerte fans med stramme kropper og lys i øya, og jeg kan synge (rappe?) med på nesten alle låtene uten at jeg virker heelt tapersk. Det viste seg for øvrig at aknegutten hadde kjæreste hjemme i Skien OG dro den derre "vi skal gjøre alt i sommer" til alle jentene han møtte.
Hvis du ikke har WiMP kan du likevel høre utdrag av spillelisten under. Har du WiMP-klikker du deg videre til hele lista. PS: For deg som ikke har: akkurat nå kan du teste abonnement i en måned for free.
