En trane gjenoppstår
av Anna Hartz Munthe-Kaas tirsdag 22. mai / 09:39 | 18 kommentarer
Mye tyder på at områdene rundt Alexander Kiellands plass er neste skuddtavle for byens hissige byfornying. Fra før finnes Waldemars Hage, Kiellands Hus og den nye nabolagsbula Colonel Mustard. I forrige uke etablerte Norges kanskje viktigste samtidsgalleri STANDARD (OSLO) seg der, og fra bunnen av Uelandsgate kryper Mathallen, Westerdals og diverse andre geskjefter seg opp fra gropa. Til nå har kebabsjappene, de håpløse caféene, de lugubre massasjesjappene og de slitne hospitsbeboerne hatt overtaket i krysset mellom Waldemar Thranes gate og Uelandsgate. Det kan fort endre seg når et av hovedstadens virkelige landemerker, Tranen, gjenoppstår fra asken etter at selskapet som de siste årene drev stedet nå er konkurs.
Tranen ble bygget så tidlig som i 1925, og har siden den gang invitert til halvlitere og sosialisering for både nabolag og resten av byen. Det er likevel ikke til å komme bort i fra at de siste tiårenes fokus på grisevisene til Arnie Skiffle Joe, gatekjøkkenmat og fotball på TV, utgjorde et forfall i forhold til hvordan stedet fremstod i sine første tiår. Nå jobber initiativtakerne bak nye Tranen med å gjenopplive så mye som mulig av gamle Tranen. Da vi i går stakk innom det falleferdige lokalet var medeier Eirik Sevaldsen i full sving med å avdekke hovedinngangspartiet, som har vært snekret inne og forseglet siden tidlig 70-tall.
– Du må kjenne på dørhåndtaket. Det er like velfungerende som om den var blitt skrudd opp i går. Og jeg tipper den har vært her helt fra starten, sier han entusiastisk.
Sevaldsen starter opp Tranen sammen med Åpent bakeri, som han de siste årene har drevet Lofthus Samvirkelag sammen med, bedre kjent som pizzabakeren med byens beste og mest fantasifulle pizzaer på Torshov.
– Ja, vi skal pusse opp og renovere, men vi skal tilbake til det opprinnelige der det er mulig. Dette skal fremdeles være Tranen, men i en versjon som er mer tro mot seg selv. Akkurat nå driver vi og finner ut av hva som er originalt, og hva som har blitt klint på etterpå. De to lampene i taket har vært her siden starten, det samme har kjerubene på veggen. Gulvet, møblementet, baren og alt det andre rælet skal bort (artikkelen fortsetter).
Planen er å sette opp stor bar og matservering i første etasje.
Kjøkkenet skal være åpent for solid frokost allerede fra klokken åtte på
morgenen. På ettermiddagen og kvelden blir det brasserie og cocktailbar
på den lille balkongen i andre etasje. Sevaldsen tar oss med opp i
andre etasje og viser oss rommet med full utsikt over hele resten av
lokalet:
– Her oppe hadde de i starten faktisk et orkester som spilte for
gjestene, og veggen er konstruert sånn at musikken skal nå best mulig ut
i rommet. Vi lager en cocktailbar her, men ved spesielle anledning
tenker vi å la f.eks. et strykeorkester overta plassen.
I tillegg tar Sevaldsen & co sikte på å få til utservering, både på
fortauet i Waldemar Thranes gate og i den intime bakgården. Fra
sistnevnte kan man se rett inn på et av byens flotteste
restaurantkjøkken, med tre meter høye vinduer og en takhøyde som er
spektakulær nok til at det bør være mulig å komme opp med en og annen
inspirert rett der. Og mens vi er inne på menyen; i forrige uke fikk
Sevaldsen vite at alle menyene fra det første tiåret til Tranen er
bevart.
– Det var bestyreren på hospitset her som fortalte meg at han hadde dem
på kontoret. Det er en selvfølge at flere av rettene også må gjenoppstå.
Noe annet vi har lyst til å kopiere er måten de navnga rettene på, ofte
morsomme oppfinnsomme navn.
Var du en av dem som i starten av denne artikkelen kjente kaldsvetten
stige i frykt for at enda en bydel skulle overtas av ufyselige
kaffebarkjeder og organisk rawfood-servering, ser det altså ut til at du
kan senke skuldrene. Soya latte-banden har tapt slaget denne gangen.
Oslo holder rett og slett på å finne tilbake en litenbit av sin sjel.
Tranen gjenåpner i begynnelsen av oktober 2012.
